Trangen til å reise

Jeg har tenkt en del over hvorfor vi mennesker liker å reise såpass mye som vi gjør. Er det noe som ligger i vår natur? Er det at vi legger ut på reise kun et resultat av muligheten og/eller behov? Disse problemstillingene er selvfølgelig ikke nye, og altfor store til å kunne fundere grundig over i et lite blogg-innlegg, men jeg tenkte jeg kunne dele noen av mine tanker med andre som liker å reise allikevel =)
Mennesket har alltid vært på reise, helt tilbake til artens opprinnelse finnes det spor av at vi var på vandring. Vi fulgte maten, søkte bedre bosteder, og etter hvert spredte vi oss utover hele kloden fra vår opprinnelige hjem Afrika. Jeg tenker at derfor er det å søke noe nytt, lete etter andre muligheter andre steder, eventyrlyst rett og slett – er noe som ligger i vår natur. Noen har det sterkere andre, dette behovet for å se nye ting, smake andre smaker, osv. Men Fra de første menneskene for nesten 2 millioner år siden til i dag, bevisene på at vi som art stadig søker nye steder er overalt. Det er naturligvis veldig mange ulike grunner til å reise, alt fra forferdelige hendelser som gjør at man flykter fra noe eller noen, til den type reise som generelt kan betraktes som turisme.

Å reise er spennende

Reise er noe mennesker alltid har gjort, men grunnene har vært mange

Uansett hva det er som driver så mange av oss avgårde så tror jeg at det å reise, såfremt det ikke er snakk om flukt, er en fantastisk ting. Man opplever nye kulturer, møter mennesker med andre meninger og oppfatninger av hvordan verden er og får satt sine egne holdninger og verdier litt på prøve. Selv har jeg det siste halve året blant annet vært i New York og Los Angeles – og til å være to byer i samme land er de radikalt forskjellige fra hverandre! En ting er selvfølgelig «stilen» til byene, og klimaet, men det som var mest overraskende er hvor forskjellige menneskene er. I utgangspunktet to byer, i samme land, og begge kjent for rimelig liberale handlinger i forhold til store deler av resten av landet. Men det er nesten som å besøke to forskjellige land hvor begge har samme morsmål. Veldig fascinerende. Men i ettertid har jeg også tenkt at det er kanskje ikke så rart at de er så forskjellige, USA kan nesten beskrives som et kontinent, og det tar nesten like lang tid å fly fra LA til NYC som fra NYC til Oslo.

Mine neste turer kommer til å være mer fokusert på å reise i Norge. Med mine nyvunne refleksjoner er jeg spent på å oppleve Norge og mine landsmenn med litt andre «briller». Jeg er veldig interessert i å lete nøye etter hvilke verdier og holdninger som endrer seg fra sted til sted. Vi er et lite land, men terrenget vårt har gjort at det å reise innenfor landegrensene aldri har vært enkelt, og derfor er nok forskjellene større enn om vi hadde vært flatt som Danmark f.eks.